Digital libraries and the changing world of education

Digital libraries and the changing world of education : Sommerkurs i Tilburg, Nederland, 5.- 10.august 2001

Ingun Grytli, bibliotekar ved Handelshøyskolen BI

Som bibliotekar i et høyskolebibliotek, med digitale informasjonskilder som en stadig viktigere del av arbeidshverdagen, appellerte kurstittelen "Digital libraries and the changing wold of education". Med reisestøtte fra Kulturdepartementet, Fagbibliotekarforeningen og BIs stipendkomité i tillegg til midler fra BIs bibliotektjeneste, fikk jeg en interessant og intens uke i Nederland.

Arrangør av kurset var Ticer (Tilburg Innovation Center for Electronic Resources), som har sitt utspring i Tilburg Universitetsbibliotek. Tilburg har lenge vært lagt merke til internasjonalt for sin aktive satsing på bruk av IKT. Programmet var meget fyldig og interessant, med dyktige forelesere. 40 informasjonsarbeidere (ikke alle var bibliotekarer) fra 14 forskjellige land utgjorde en fargerik og engasjert deltakergruppe.

Ansvarlig for det faglige innholdet i kurset var Hans Roes fra Tilburg University Library. Tilburgs omdømme som et foregangsbibliotek i nytenking og bruk av ny teknologi skyldes ikke minst ham. Hans åpningsforelesning ga oss et presist bilde av utviklingstrekk i høyere utdanning og de muligheter og utfordringer vi som bibliotek-og informasjonsarbeidere har i dette, med særlig vekt på digitale ressurser. Forelesningene utover uken var nærmere utdyping av disse temaene. Foredragsholderne var hentet internasjonalt og formidlet erfaringer fra interessante prosjekter.

Jeg vil bygge denne rapporten på Hans Roes’ foredrag, og henviser iblant til kursets øvrige program. Det foreligger som artikkel her: http://www.dlib.org/dlib/july01/roes/07roes.html, med mange interessante lenker.

Endringer i høyere utdanning
Arbeidslivet blir stadig mer rettet mot kunnskapsarbeid, og den nye informasjons- og kommunikasjonsteknologien (IKT) revolusjonerer vår økonomi og samfunnsstruktur. Dette virker inn på utdanningssektoren. Endringene vi ser er globale:

Antall studenter øker stadig

Flere grupper tar høyere utdanning: Eldre/voksne studenter, flere kvinner, flere fra etniske minoriteter…Større variasjon i studentgruppen bringer inn forskjellige erfaringer.

Studier og arbeid kombineres i økende grad. Dette krever større fleksibilitet i læringsopplegget – studier må kunne gjennomføres uten å måtte være tilstede på skolen..

Utviklingen går mot livslang læring.

Livslang læring krever kunnskaper om "hvordan lære". I vår kunnskapsbaserte økonomi må kunnskapsarbeideren være i stand til å fornye sin kunnskap jevnlig.

Fordi studentmassen er så mangeartet er det behov for større variasjon i undervisningsformer, større fleksibilitet i gjennomføringsløp og større tilpassing til den enkelte students bakgrunn og kompetanse.

Tradisjonelle undervisningsinstitusjoner mister monopol – utdanning tilbys fra flere aktører.

Studenter "shopper" sin utdanningsportefølje fra flere tilbydere – de er i mindre grad lojale til én utdanningsinstitusjon.

Strammere økonomi krever effektivisering i de tradisjonelle institusjonene

Undervisningspersonalet skifter arbeidsplass i større grad enn før.

Dagens utdanningssystem har for mange studenter som ikke gjennomfører studiene.

IKT har potensiale i seg til å møte mange av disse utfordringene.

Studiemateriale kan gjøres tilgjengelig uavhengig av tid og sted via internett.

Utdanningstilbudene kan deles opp i moduler som tillater større fleksibilitet i gjennomføringen. IKT vil lette håndteringen og gjennomføringen.

Tilgang til internett hjemmefra blir stadig vanligere, og kostnadene synker.

Verdensveven (WWW) tilbyr stadig mer informasjon, og søkemaskiner gjør tilgangen enklere.

Det utvikles stadig bedre systemer for (samtidig) kommunikasjon mellom lærer og elever – over landegrensene. Klasserommet erstattes (delvis) av cyberspace…

Spørreundersøkelser kan gjennomføres online og gi god informasjon om studenters valg, behov, preferanser. Dette er nødvendig kunnskap for en studentorientert undervisninginstitusjon.

Universitets- og høyskolebibliotekenes monopol-situasjon i forhold til sin moderinstitusjon blir truet av andre informasjonsformidlere som tilbyr brukervennlige IKT-tjenester

En rød tråd i dette nye utdanningsbildet er bruk av mer aktive læringsformer, hvor studentene må ta mer ansvar for egen læring og egne studiemål. Aktiv læring forutsetter at studentene selv må finne egnet informasjon i problemløsningen, tillegg til å bruke pensumlitteraturen.

Hvordan kan bibliotekene innen høyere utdanning bidra for å støtte sitt undervisningpersonale og sine studenter i denne nye utdanningsvirkeligheten? Roes foreslår følgende strategiske områder:

Digitale bibliotek og digitale undervisningsplattformer

Digitale porteføljer

Informasjonskunnskap

Samarbeid om kursutvikling

Tilpasning til både fysiske og virtuelle læringsmiljøer

Digitale bibliotek og digitale undervisningsplattformer
Det blir stadig vanligere i høyere undervisningsinstitusjoner å ta i bruk digitale undervisningsplattformer (digital learning environments). "Blackboard" og "WebTC" er noen av de store internasjonale systemene, men mange har også utviklet egne. Her foregår mye av kommunikasjonen mellom fagansvarlig og student. Systemet brukes via internett, med passordbeskyttet tilgang. Hvert fag/kurs har sitt eget område ("klasserom"), og den enkelte student får tilgang kun til de fagene han/hun er registrert under. Her kan bl.a.legges ut fagets forelesningsplan, pensumliste, evt. fulltekstdokumenter av pensum, forelesnings- presentasjon, registrerte studenter, osv. Studentene kan skrive inn spørsmål til foreleser eller medstudenter, svarene kan gis i plenum eller til den enkelte, skriftlige oppgaver kan sendes inn via dette systemet, og mange andre muligheter eksisterer.

I dette digitale læringsmiljøet hører det digitale bibliotek naturlig med. På kurset fikk vi presentert noen prosjekter, som for eksempel ResIDE fra University of the West of England, Bristol. Her er alt materiale som tradisjonelt ville ha vært i en "short loan collection" lagt elektronisk tilgjengelig i fulltekst. Den ansvarlige bibliotekaren fortalte med humor om alle gode grunner til å gjøre dette. Problemer er mye arbeid med copyright-avklaringer, samt konflikten mellom å la studenten søke etter og vurdere relevant litteratur selv, mot å legge den ferdig utvalgt og lett tilgjengelig i ResIDE.

Det er store utfordringer i standardisering av slike undervisningsystemer. Det er et nytt marked, systemer oppstår og forsvinner i den harde konkurransen. Om systemet man velger støtter vedtatte standarder, er det enklere å gå over til andre plattformer om leverandøren går konkurs. Det høres selvsagt ut, men blir stadig neglisjert.

Å ta i bruk disse nye læringsplattformene krever en kulturell endring hos undervisningspersonalet og skoleadministrasjonen, som mange steder kan være en utfordring.

Det ble av forelesere også fremhevet at variasjon er viktig. Tradisjonell kateterundervisning har fortsatt sin viktige funksjon der dette er vellykket, men nye undervisningsformer gir mulighet for læring på flere plan.

Digitale porteføljer
Digitale porteføljer er nye verktøy for studenters innleveringsoppgaver. Nye former for kontroll av studieprogresjon ved hjelp av IKT har ført til at mange studentoppgaver leveres inn som digitale dokumenter. En digital portefølje skal dokumentere studentens framgang og vise konkrete resultater. Roes mener at bibliotekene bør vurdere å gjøre også dette informasjonsbærende materialet tilgjengelig for andre studenter, for eksempel på skolens intranett.

Informasjonskompetanse
En av de store utfordringene for studenter og forskere er den stadig økende mengde informasjon å orientere seg i. En kunnskapsarbeider trenger informasjonskompetanse. Informasjonskompetanse er ferdighet i 1) å erkjenne når man har behov for tilleggsinformasjon, 2) å legge opp en strategi for hvordan denne informasjonen kan skaffes, 3) vurdere hvilke kilder som bør søkes, 4) finne rette spørsmål eller søkebegrep, 5) Evaluere innsamlet materiale, evt. gjøre nye søk, 6) kunne trekke ut essensen av innhentet informasjon og 7) gjøre effektiv bruk av den. Ofte er korrekt sitering/referanseteknikk også viktig.

Her kan bibliotekene gi et viktig bidrag. Tradisjonell brukeropplæring kan utvides til å omfatte hele begrepsområdet informasjonskompetane, og kan gis som klasseundervisning, gjerne i samarbeid med fagstaben. En viktig trend de siste årene er at flere bibliotek utvikler internett-baserte undevisningsmoduler for dette. Et spennende eksempel som har fått høy anerkjennelse, og som vi fikk presentert på kurset, er The Texas Information Literacy Tutorial (TILT) http://tilt.lib.utsystem.edu/. TILT er lagt opp som en interaktiv presentasjon av fakta, med morsomme illustrasjoner og forskjellige kunnskapstester med instruktive svar. Vel verdt et besøk! Ansvarlig bibliotekar Elizabeth Dupuis stiller dette materialet fritt for andre bibliotek til å oversette og/eller tilpasse til eget behov.

American Library Association publiserte i 2000 en standard som kan være til god hjelp for bibliotekarer eller undervisningspersonale som vil jobbe mer med informasjonskompetanse: "Information Literacy Competency Standards for Higher education.

Samarbeid om kursutvikling
Om biblioteket har utviklet web-kompetanse kan denne kompetansen brukes også utenfor biblioteket. De åpne, nye læringsformene rokker ved den fagansvarliges tradisjonelle rolle som "konge" i sin klasse. Det er behov for flere elementer av tverrfaglighet i kursutviklingen. Vi fikk presentert et fint eksempel på hvordan bibliotekarer har bidratt. En viktig modul i et større kurs ved Tilburg University, om EU, behandler EUs beslutningsprosesser. Juridisk fagstab tar for seg de tekniske og juridiske sidene av faget, mens bibliotekstaben viser hvordan man, , i jungelen av EU databaser og web-steder, kan spore opp dokumentene som produseres gjennom hele denne kompliserte prosessen. Sammen har de skapt et digitalt læringsopplegg som det hadde vært vanskelig å gjøre individuelt. For studentene ligger en full versjon i skolens læringsplattform Blackboard, men det er også laget en åpen internettversjon som kan sees her: http://drcwww.uvt.nl/dbi/instructie/eu/

Læringsmiljøer, fysiske og virtuelle
Tekno-fantaster forteller oss at all læring heretter kan foregå virtuelt. Studenter vil fortsatt måtte samarbeide, medgir de, men de kan gjøre det hjemme foran egen PC ved å bruke gruppeprogramvare. Imidlertid viser Roes, dokumentert i forskning, at det fysiske læringsmiljøet fortsatt er viktig og at vi framover vil se bruk av både fysiske og digitale læringsmiljøer i en fruktbar sameksistens. Mye kan gjøres på campus for å skape gode læringsarenaer, og mange bibliotek omformes til læringsressurssentre. Målet må være å legge til rette for bruk av både digitale og trykte kilder og samtidig skape gode arenaer for menneskelig kontakt og samarbeid. Det viktige er at vi må bli mer brukerorienterte, mindre samlingsorienterte.

Howard Nicholson formidlet erfaringer fra Bath Library and Learning Center, som etablerte seg som et LRS for noen år tilbake. Praktiske tips i planleggingen: Ta hensyn til at mange fortsatt har behov for biblioteket som en stille arbeidsplass – ta hensyn til støysoner og stille soner. Dessuten: Studenter som skal sjekke mail bør ha tilgang til PC’er utenfor Læringsressurssenteret, det blir mye unødig renning ut og inn som egentlig er uavhengig av de kvalitetssikrede ressursene biblioteket/LRS stiller til disposisjon.

Implikasjoner for bibliotekpersonalet
Endringene bør også gjøre seg gjeldende I våre egne rekker. Biblioteket bør være en lærende organisasjon og endre seg I takt med våre omgivelser, og bibliotekarene bør utvikle seg etter livslang lærings-prinsippet. Vi bør sørge for godt samarbeid med øvrig fagstab og initiere I konkrete samarbeidsprosjekter. Endringene kan føre oss over I nye typer jobber, som å undervise undervisningpersonalet, mer IT-relaterte stillinger o.a. Roes nevner også mulige organisasjonsendringer, som f.eks sammenslåing av IT og bibliotek. Imidlertid slår han fast at det viktigste allikevel ikke er endringer I de formelle linjene, men å gjøre det til del av hveerdagen å jobbe med mennesker fra andre deler av organisasjonen. Da nærmer man seg en nettverksorganisasjon som tillater fleksibiltiet og kreativitet.

This article is written by Ingun Grytli, Business Librarian at the Executive School of the Norwegian School of Management, Oslo, Norway. Ticer B.V. is not responsible for its content. Copyright Ingun Grytli. [On 21 August 2002, a link was corrected]

Ticer home

summer school

Ticer, PO Box 4191, 5004 JD Tilburg, The Netherlands,
telephone +31-13-466 83 10, telefax +31-13-466 83 83, e-mail ticer@uvt.nl,
last updated 21 August 2002

	Digital libraries and the changing world of education : Sommerkurs i Tilburg, Nederland, 5.- 10.august 2001
	Ingun Grytli, bibliotekar ved Handelshøyskolen BI
	Som bibliotekar i et høyskolebibliotek, med digitale informasjonskilder som en stadig viktigere del av arbeidshverdagen, appellerte kurstittelen "Digital libraries and the changing wold of education". Med reisestøtte fra Kulturdepartementet, Fagbibliotekarforeningen og BIs stipendkomité i tillegg til midler fra BIs bibliotektjeneste, fikk jeg en interessant og intens uke i Nederland. Arrangør av kurset var Ticer (Tilburg Innovation Center for Electronic Resources), som har sitt utspring i Tilburg Universitetsbibliotek. Tilburg har lenge vært lagt merke til internasjonalt for sin aktive satsing på bruk av IKT. Programmet var meget fyldig og interessant, med dyktige forelesere. 40 informasjonsarbeidere (ikke alle var bibliotekarer) fra 14 forskjellige land utgjorde en fargerik og engasjert deltakergruppe. Ansvarlig for det faglige innholdet i kurset var Hans Roes fra Tilburg University Library. Tilburgs omdømme som et foregangsbibliotek i nytenking og bruk av ny teknologi skyldes ikke minst ham. Hans åpningsforelesning ga oss et presist bilde av utviklingstrekk i høyere utdanning og de muligheter og utfordringer vi som bibliotek-og informasjonsarbeidere har i dette, med særlig vekt på digitale ressurser. Forelesningene utover uken var nærmere utdyping av disse temaene. Foredragsholderne var hentet internasjonalt og formidlet erfaringer fra interessante prosjekter. Jeg vil bygge denne rapporten på Hans Roes’ foredrag, og henviser iblant til kursets øvrige program. Det foreligger som artikkel her: http://www.dlib.org/dlib/july01/roes/07roes.html, med mange interessante lenker.
	Endringer i høyere utdanning
	Arbeidslivet blir stadig mer rettet mot kunnskapsarbeid, og den nye informasjons- og kommunikasjonsteknologien (IKT) revolusjonerer vår økonomi og samfunnsstruktur. Dette virker inn på utdanningssektoren. Endringene vi ser er globale: Antall studenter øker stadig Flere grupper tar høyere utdanning: Eldre/voksne studenter, flere kvinner, flere fra etniske minoriteter…Større variasjon i studentgruppen bringer inn forskjellige erfaringer. Studier og arbeid kombineres i økende grad. Dette krever større fleksibilitet i læringsopplegget – studier må kunne gjennomføres uten å måtte være tilstede på skolen.. Utviklingen går mot livslang læring. Livslang læring krever kunnskaper om "hvordan lære". I vår kunnskapsbaserte økonomi må kunnskapsarbeideren være i stand til å fornye sin kunnskap jevnlig. Fordi studentmassen er så mangeartet er det behov for større variasjon i undervisningsformer, større fleksibilitet i gjennomføringsløp og større tilpassing til den enkelte students bakgrunn og kompetanse. Tradisjonelle undervisningsinstitusjoner mister monopol – utdanning tilbys fra flere aktører. Studenter "shopper" sin utdanningsportefølje fra flere tilbydere – de er i mindre grad lojale til én utdanningsinstitusjon. Strammere økonomi krever effektivisering i de tradisjonelle institusjonene Undervisningspersonalet skifter arbeidsplass i større grad enn før. Dagens utdanningssystem har for mange studenter som ikke gjennomfører studiene. IKT har potensiale i seg til å møte mange av disse utfordringene. Studiemateriale kan gjøres tilgjengelig uavhengig av tid og sted via internett. Utdanningstilbudene kan deles opp i moduler som tillater større fleksibilitet i gjennomføringen. IKT vil lette håndteringen og gjennomføringen. Tilgang til internett hjemmefra blir stadig vanligere, og kostnadene synker. Verdensveven (WWW) tilbyr stadig mer informasjon, og søkemaskiner gjør tilgangen enklere. Det utvikles stadig bedre systemer for (samtidig) kommunikasjon mellom lærer og elever – over landegrensene. Klasserommet erstattes (delvis) av cyberspace… Spørreundersøkelser kan gjennomføres online og gi god informasjon om studenters valg, behov, preferanser. Dette er nødvendig kunnskap for en studentorientert undervisninginstitusjon. Universitets- og høyskolebibliotekenes monopol-situasjon i forhold til sin moderinstitusjon blir truet av andre informasjonsformidlere som tilbyr brukervennlige IKT-tjenester
	En rød tråd i dette nye utdanningsbildet er bruk av mer aktive læringsformer, hvor studentene må ta mer ansvar for egen læring og egne studiemål. Aktiv læring forutsetter at studentene selv må finne egnet informasjon i problemløsningen, tillegg til å bruke pensumlitteraturen.
	Hvordan kan bibliotekene innen høyere utdanning bidra for å støtte sitt undervisningpersonale og sine studenter i denne nye utdanningsvirkeligheten? Roes foreslår følgende strategiske områder: Digitale bibliotek og digitale undervisningsplattformer Digitale porteføljer Informasjonskunnskap Samarbeid om kursutvikling Tilpasning til både fysiske og virtuelle læringsmiljøer
	Digitale bibliotek og digitale undervisningsplattformer
	Det blir stadig vanligere i høyere undervisningsinstitusjoner å ta i bruk digitale undervisningsplattformer (digital learning environments). "Blackboard" og "WebTC" er noen av de store internasjonale systemene, men mange har også utviklet egne. Her foregår mye av kommunikasjonen mellom fagansvarlig og student. Systemet brukes via internett, med passordbeskyttet tilgang. Hvert fag/kurs har sitt eget område ("klasserom"), og den enkelte student får tilgang kun til de fagene han/hun er registrert under. Her kan bl.a.legges ut fagets forelesningsplan, pensumliste, evt. fulltekstdokumenter av pensum, forelesnings- presentasjon, registrerte studenter, osv. Studentene kan skrive inn spørsmål til foreleser eller medstudenter, svarene kan gis i plenum eller til den enkelte, skriftlige oppgaver kan sendes inn via dette systemet, og mange andre muligheter eksisterer.
	I dette digitale læringsmiljøet hører det digitale bibliotek naturlig med. På kurset fikk vi presentert noen prosjekter, som for eksempel ResIDE fra University of the West of England, Bristol. Her er alt materiale som tradisjonelt ville ha vært i en "short loan collection" lagt elektronisk tilgjengelig i fulltekst. Den ansvarlige bibliotekaren fortalte med humor om alle gode grunner til å gjøre dette. Problemer er mye arbeid med copyright-avklaringer, samt konflikten mellom å la studenten søke etter og vurdere relevant litteratur selv, mot å legge den ferdig utvalgt og lett tilgjengelig i ResIDE.
	Det er store utfordringer i standardisering av slike undervisningsystemer. Det er et nytt marked, systemer oppstår og forsvinner i den harde konkurransen. Om systemet man velger støtter vedtatte standarder, er det enklere å gå over til andre plattformer om leverandøren går konkurs. Det høres selvsagt ut, men blir stadig neglisjert.
	Å ta i bruk disse nye læringsplattformene krever en kulturell endring hos undervisningspersonalet og skoleadministrasjonen, som mange steder kan være en utfordring.
	Det ble av forelesere også fremhevet at variasjon er viktig. Tradisjonell kateterundervisning har fortsatt sin viktige funksjon der dette er vellykket, men nye undervisningsformer gir mulighet for læring på flere plan.
	Digitale porteføljer
	Digitale porteføljer er nye verktøy for studenters innleveringsoppgaver. Nye former for kontroll av studieprogresjon ved hjelp av IKT har ført til at mange studentoppgaver leveres inn som digitale dokumenter. En digital portefølje skal dokumentere studentens framgang og vise konkrete resultater. Roes mener at bibliotekene bør vurdere å gjøre også dette informasjonsbærende materialet tilgjengelig for andre studenter, for eksempel på skolens intranett.
	Informasjonskompetanse
	En av de store utfordringene for studenter og forskere er den stadig økende mengde informasjon å orientere seg i. En kunnskapsarbeider trenger informasjonskompetanse. Informasjonskompetanse er ferdighet i 1) å erkjenne når man har behov for tilleggsinformasjon, 2) å legge opp en strategi for hvordan denne informasjonen kan skaffes, 3) vurdere hvilke kilder som bør søkes, 4) finne rette spørsmål eller søkebegrep, 5) Evaluere innsamlet materiale, evt. gjøre nye søk, 6) kunne trekke ut essensen av innhentet informasjon og 7) gjøre effektiv bruk av den. Ofte er korrekt sitering/referanseteknikk også viktig.
	Her kan bibliotekene gi et viktig bidrag. Tradisjonell brukeropplæring kan utvides til å omfatte hele begrepsområdet informasjonskompetane, og kan gis som klasseundervisning, gjerne i samarbeid med fagstaben. En viktig trend de siste årene er at flere bibliotek utvikler internett-baserte undevisningsmoduler for dette. Et spennende eksempel som har fått høy anerkjennelse, og som vi fikk presentert på kurset, er The Texas Information Literacy Tutorial (TILT) http://tilt.lib.utsystem.edu/. TILT er lagt opp som en interaktiv presentasjon av fakta, med morsomme illustrasjoner og forskjellige kunnskapstester med instruktive svar. Vel verdt et besøk! Ansvarlig bibliotekar Elizabeth Dupuis stiller dette materialet fritt for andre bibliotek til å oversette og/eller tilpasse til eget behov.
	American Library Association publiserte i 2000 en standard som kan være til god hjelp for bibliotekarer eller undervisningspersonale som vil jobbe mer med informasjonskompetanse: "Information Literacy Competency Standards for Higher education.
	Samarbeid om kursutvikling
	Om biblioteket har utviklet web-kompetanse kan denne kompetansen brukes også utenfor biblioteket. De åpne, nye læringsformene rokker ved den fagansvarliges tradisjonelle rolle som "konge" i sin klasse. Det er behov for flere elementer av tverrfaglighet i kursutviklingen. Vi fikk presentert et fint eksempel på hvordan bibliotekarer har bidratt. En viktig modul i et større kurs ved Tilburg University, om EU, behandler EUs beslutningsprosesser. Juridisk fagstab tar for seg de tekniske og juridiske sidene av faget, mens bibliotekstaben viser hvordan man, , i jungelen av EU databaser og web-steder, kan spore opp dokumentene som produseres gjennom hele denne kompliserte prosessen. Sammen har de skapt et digitalt læringsopplegg som det hadde vært vanskelig å gjøre individuelt. For studentene ligger en full versjon i skolens læringsplattform Blackboard, men det er også laget en åpen internettversjon som kan sees her: http://drcwww.uvt.nl/dbi/instructie/eu/
	Læringsmiljøer, fysiske og virtuelle
	Tekno-fantaster forteller oss at all læring heretter kan foregå virtuelt. Studenter vil fortsatt måtte samarbeide, medgir de, men de kan gjøre det hjemme foran egen PC ved å bruke gruppeprogramvare. Imidlertid viser Roes, dokumentert i forskning, at det fysiske læringsmiljøet fortsatt er viktig og at vi framover vil se bruk av både fysiske og digitale læringsmiljøer i en fruktbar sameksistens. Mye kan gjøres på campus for å skape gode læringsarenaer, og mange bibliotek omformes til læringsressurssentre. Målet må være å legge til rette for bruk av både digitale og trykte kilder og samtidig skape gode arenaer for menneskelig kontakt og samarbeid. Det viktige er at vi må bli mer brukerorienterte, mindre samlingsorienterte.
	Howard Nicholson formidlet erfaringer fra Bath Library and Learning Center, som etablerte seg som et LRS for noen år tilbake. Praktiske tips i planleggingen: Ta hensyn til at mange fortsatt har behov for biblioteket som en stille arbeidsplass – ta hensyn til støysoner og stille soner. Dessuten: Studenter som skal sjekke mail bør ha tilgang til PC’er utenfor Læringsressurssenteret, det blir mye unødig renning ut og inn som egentlig er uavhengig av de kvalitetssikrede ressursene biblioteket/LRS stiller til disposisjon.
	Implikasjoner for bibliotekpersonalet
	Endringene bør også gjøre seg gjeldende I våre egne rekker. Biblioteket bør være en lærende organisasjon og endre seg I takt med våre omgivelser, og bibliotekarene bør utvikle seg etter livslang lærings-prinsippet. Vi bør sørge for godt samarbeid med øvrig fagstab og initiere I konkrete samarbeidsprosjekter. Endringene kan føre oss over I nye typer jobber, som å undervise undervisningpersonalet, mer IT-relaterte stillinger o.a. Roes nevner også mulige organisasjonsendringer, som f.eks sammenslåing av IT og bibliotek. Imidlertid slår han fast at det viktigste allikevel ikke er endringer I de formelle linjene, men å gjøre det til del av hveerdagen å jobbe med mennesker fra andre deler av organisasjonen. Da nærmer man seg en nettverksorganisasjon som tillater fleksibiltiet og kreativitet.
	This article is written by Ingun Grytli, Business Librarian at the Executive School of the Norwegian School of Management, Oslo, Norway. Ticer B.V. is not responsible for its content. Copyright Ingun Grytli. [On 21 August 2002, a link was corrected]